Helle Naturfotoblogg

Helle Naturfotoblogg

Naturfoto og filming

Litt om det vi holder på med.

Gaupe

dyrPosted by Per Ole Halvorsen Wed, June 04, 2014 18:50:15

At gaupa streifer innom øde skogområder i Kragerø er vel kjent for mange. Fikk et overkjørt rådyr av viltnemda midt i mars måned med tanke på åtet til musvåk og fjellvåk på trekk. Og hvis en var heldig kanskje en rev kunne dukke opp....

Etter nesten 2 måneder dukket så denne gaupa opp! Hvem skulle vel tro at gaupa går på så gammelt kjøtt? Mange mener jo at gaupa kun tar ferskt kjøtt....

I en uke kom gaupa tilbake for å spise av det bedervede kjøttet, noen ganger tidlig på morgenen, andre ganger på ettermiddagen. Myten om den nattaktive store pusen som må ta et ferskt byttedyr (rådyr) en til to ganger i uka holdt ikke helt her. Etter hvert besøk, gravde gaupa over rådyret med mose.Noen ganger kom gaupa bare for å sitte og passe på. En rev lusket rundt men torde ikke komme bort på det bedervede kjøttet. Til slutt var det bare skinnrester igjen av det nesten 2 måneder gamle kadaveret. Spørsmålet er om gaupa vil komme her igjen hvis en legger ut et nytt åtsel???





Lyspunkt

FuglerPosted by Sven Andersen Mon, February 24, 2014 13:32:41

Med kamera får man en sunn pådriver til å komme seg opp av godstolen og ut i frisk luft. Man glemmer sykdom, regninger og stress med klokken. Den friske luften gjør oss godt. Opplevelsen i seg selv, morsomme aktiviteter og flotte sanseinntrykk gir oss en positiv psykisk effekt.

Forskning viser at friluftsliv er helsefremmende, trivselfremmende, stressreduserende og sykdomsforebygende. Følelsen av å mestre gir bedre selvtillit, økt velvære, mer overskudd og energi. Du blir bedre til å takle stress, du får en bedre søvnkvalitet og du får nytt håp, en økt optimisme og mer pågangsmot. Å komme seg ut sammen med mennesker du liker øker dessuten trivselen og gjør deg glad. Og i glede er det mye god helse.

Så sitt ikke inne når alt håp er ute.

Å skulle formidle lyspunkt fra naturen er en krevende oppgave. Mitt mål er at et bilde av en dompap skal gi deg inspirasjon til å skjerpe sansene og til å oppsøke naturen. Og til å finne dine egne lyspunkt i en hektisk hverdag. En kilde til begeistring, opplevelse og rekreasjon. Men det viktigste av alt, om du også får se en dompap eller ikke: ha det gøy på tur, uansett om turen er bratt eller slak, lang eller kort, vanskelig eller lett, med eller uten kamera.

Din tur skaper uansett din historie. Dine lyspunkt.

God tur!



Knoppsvaner

FuglerPosted by Henry Andersen Sun, February 16, 2014 23:14:26
Hvite seil kommer sigende inn i bukta nedenfor hytta på Skåtøy, har ventet en stund nå med et halvt brød og Nikonen klar. Kun utstyrt med en 50mm går jeg rolig ned for å ta imot gjestene. De er på vei ut av bukta innen jeg er på plass, men et par overdrevne kast av brødbiter gjør susen, hannen har godt blikk for sånt og kommer fossende inn igjen med frua og tre grå unger på slep. Jeg har tenkt å ta en litt underdannig positur i håp om at de blir en stund. Så jeg legger meg på fjellet som en sel og svanene blir stadig mindre mistenksomme og slår seg til ro selv om brødposen er tom. Hannen er på land og stadig borte å hakker i meg, for å si at det er han som er sjefen. Jeg ligger og ruller litt hit og dit for å få tatt bilder, og det ser ut til å være helt greit. Det blir reine familieidyllen, 5 svaner og en litt forvokst sel med Nikon. Når ungene kommer i land får jeg klar og nokså hardhendt beskjed om å ikke finne på noe tull, så jeg ligger rolig noen minutter mens jeg nyter min nye familie på nært hold. Jeg ble fristet til å klappe hannen som hele tiden var mellom meg å resten av familien, men lot det bli. Hadde ikke lyst til å ødelegge idyllen, for det var virkelig fint å ligge der å nyte at jeg ble akseptert. Eller sett fra svanenes side oversett siden jeg så så hjelpeløs ut.




Kjernebiter

FuglerPosted by Jan-Åge Fri, February 07, 2014 23:21:49
Kjernebiteren er en av mine favorittfugler.
Med det spesielle latinske navnet Coccothraustes coccothraustes. Den har jeg besøk av på fuglebrettet hvert år. De ankommer rundt juletider og blir til jeg avslutter foringa i april.
Med sitt kraftige nebb er den lett å kjenne igjen.
Når min fugleinteresse startet på 1970 tallet, så jeg ingen kjernebiter, først på slutten av 1980 tallet fikk jeg sett den for første gang, og det ser ut for at den øker i antall, det meldes fra flere steder at det er tilfelle.
Krangler om maten
Med sitt kraftige nebb kan kjernebiteren knuse kirsebærsteiner, prøv det selv, da hadde mine tenner og fyllinger ryke ivertfall! Kjernebiteren har visst et nebbtrykk på 50 kg, ikke dårlig det, for en fugl som veier ca.50-60 gram.
Kjernebiteren står det respekt av, svarttrosten stakk.

En kjernebiter fløy på vinduet mitt en dag, jeg gikk ut for å kikke til den og fryktet det værste, i det jeg skulle løfte den opp, våknet den til, å freste til meg med åpent nebb, jeg rygget og lot den være, ville ikke ha fingrene mine i det nebbet! Heldigvis kom den seg etter hvert.

Bilde over er tatt i april, da får nebbet til kjernebiteren en svak blåtone, og den blir enda flottere. Nebbet til dompapen blir lite i forhold til kjernebiteren.
Det blir sett kjernebitere i Kragerø om våren og sommeren også, så de hekker nok her, men de holder seg på den tiden høyt i trærne og lever anonymt.